Knut Olav Sommernes

Ei uke igjen til startskuddet går av!

  • Skrevet 20.03.2017 klokka 11:30
  • Kategori: Annet

Nå er det kun ei uke igjen til jeg står på Lindesnes, med sekken på ryggen, og nesa vendt mot Nordkapp. Jeg er nå i Molde med et flyttelass, som jeg lagrer hjemme hos mamma og pappa til turen er over. Lillehammer blir nemlig ikke adressa mi fra høsten av. Da venter nye eventyr, sannsynligvis mye lengre nord i landet, og forhåpentligvis Finnmark, som har stått i tankene mine veldig lenge nå.

Da er kjæresten min, Marie, ferdig med mastergraden sin i innovasjon, med spesialisering i ledelse, og har forhåpentligvis fått seg en jobb hun brenner for. Finnmark har nok kanskje behov for litt nytenkning. På meg selv blir det studier - og denne gangen SKAL jeg velge riktig!

Før jeg har kommet så langt har jeg 3000-4000 kilometer foran meg. En god håndfull skritt skal gås, mange fjell og vidder skal passeres, og svette og kroppslukt skal virkelig få tid til å sette seg godt inn i klærne.


Ja, dette er en prestasjon. Det er langt, det blir tungt, det er fysisk krevende. Det har vært mange diskusjoner i det siste om at friluftslivet har blitt sportifisert. Men det er ikke prestasjonen som får meg til å gjøre dette her. Det er ikke det å slite meg ut, gjøre noe raskest eller best som får meg til å gjøre dette her. Det er ikke for å imponere andre at jeg gjør dette her. Jeg er ikke den første, blir ikke den raskeste, og er verken den yngste eller eldste som går Norge på langs. Jeg gjør det for opplevelsens skyld.

Jeg gjør det for å oppleve natur over lengre tid. Jeg gjør det for å finne stillheten. For å finne roen. For å komme unna lydene av anlegg- og industriarbeid, og lyden av trafikk. For å komme unna regninger og telefondekning. Jeg gjør det for å koble ut mentalt. For å la tankene få frisk luft. For å kunne tenke klart. For å kunne være sikrere på at jeg setter kompasskursen i riktig retning videre i livet. For å få kontraster til hverdagslivet.

Hvor godt vil det ikke bli å komme hjem igjen? Hvor godt vil ikke en lang og varm dusj være, og ei mjuk seng? Hvor godt vil det ikke være å møte igjen de jeg er glad i, som jeg har savnet i flere måneder, og som forhåpentligvis også har savnet meg. Å være så lenge borte fra noen du er veldig glad i er jeg sikker på at kun fører godt med seg. Jeg gjør det for å styrke forholdet, og jeg gjør det for gjensynsgleden.

Planleggingen av denne turen har tatt mye mer tid enn jeg hadde trodd. Jeg er glad for at jeg begynte så tidlig som jeg gjorde. Nå kan jeg være enda mer sikker på at jeg har tenkt på alt. Planleggingen er nok mer enn halvparten av turen, og det har vært gøy og lærerikt. Jeg har stått for all planleggingen selv, men med innspill fra andre erfarne friluftsfolk, og fra andre som har gått Norge på langs tidligere. Nå er alt klart, og jeg skal bare ta farvel med familien min i Molde, før det gjenstår et par vakter på jobb i Lillehammer, og så bærer det av sted til Lindesnes.

Selv om planleggingen har foregått på egenhånd, er det flere jeg må takke for hjelpen undervegs på turen. Først og fremst vil jeg takke mamma, og kjæresten min, Marie.

Mamma skal hjelpe meg med forsyninger undervegs. Pakker med proviant og turutstyr skal sendes ut til forskjellige fjellstuer og postkontor hele vegen nordover. Hennes jobb blir å pakke det jeg trenger, skaffe det som eventuelt må erstattes, og sende det til et postkontor jeg går forbi, til riktig tid. Tusen takk!

Marie er så snill og kjører meg helt til Lindesnes. Hun skal også møte meg i Gudbrandsdalen, hvor jeg bytter ut den tunge vinterutrustningen, med en lettere sommeroppakning. Forhåpentligvis har hun tid og mulighet til å bli med på ei etappe undervegs, og forhåpentligvis står hun også på Nordkapp og tar meg i mot når jeg kommer dit. I tillegg skal hun være assistenten min undervegs - hun skal ha kontroll over økonomien min, regningene mine, posten min, e-postene mine, hun må takke ja til skoleplass for meg, og hun må søke studielån for meg. Hun må gjøre alt jeg ikke kan gjøre selv der jeg sliter meg frem i dekningsløse områder. Tusen takk!

Jeg har også fått noen sponsorer til turen min som jeg ønsker å takke. Her vil jeg aller først gi en stor takk til ullvareprodusenten Lanullva, som har sendt med et lass med ullklær til hele turen. De reklamerer med at det er ullklær av høyeste kvalitet - og det kan jeg skrive under på at det er. Tusen takk!

Den andre sponsoren min er Viking Footwear. De har sendt meg mange par sko, som jeg har testet og slitt ut, og de har sendt meg nye. Dette har vært over all forventning, og jeg gleder meg til å se om fjellskoene mine fortsatt kan brukes etter jeg har nådd Nordkapp. Tusen takk!

I tillegg vil jeg takke Helsport, som har gitt meg veldig gode rabatter på turutstyr. Dette har jeg benyttet meg av, og denne avtalen har gjort det økonomisk mulig for meg å starte turen mens det fortsatt er full vinter i fjellet. Tusen takk!

Ellers vil jeg bare takke alle som støtter meg, og ønsker meg god tur. Tusen takk!







  


 

Telttur uten primus - godt og kaldt!

  • Skrevet 23.01.2017 klokka 15:56
  • Kategori: Turer

Vekkerklokka ringte, frokosten ble raskt inntatt og jeg pakka sammen alt jeg trengte, trodde jeg, til en to-tre dagers telttur i vinterfjellet. Gradestokken viste 10 kalde, jeg satte meg i bilen og kjørte innover i Gausdal, i retning mot Langsua Nasjonalpark. Målet med turen var å komme seg litt bort, koble av, men samtidig få prøvd litt pulktrekking og vintertelting før den lange turen starter om bare litt over to måneder.

Med stivfrosne fingre sto jeg på en parkeringsplass ved grensa av nasjonalparken, fiklet med ski og skifeller, og annet utstyr som skulle klargjøres og pakkes ferdig til en tur ut i den friske brisen. Når fingrene var sånn passe stive fikk jeg sekken på ryggen, pulken festet på, og endelig tatt på meg ullvottene fra svigermor.

Det tok ikke lange tiden før jeg kom opp i tusen meters høyde, forbi skogen, oppe der hvor bare fjellbjørka og ei og anna lita furu vaiet i vinden. Nå kunne jeg nyte synet av et vakkert viddelandskap. Ingen motordur kunne høres, ingen eksos kunne kjennes, ingen andre mennesker kunne sees, og heller ingen dekning til å betale regninger var mulig å få. Hadde jeg allerede hjemlengsel? Tror ikke det.

Etter bare tre timer (hvorfor gå lengre?) lå jeg allerede i soveposen god og varm, etter ei lita økt på ski og oppsett av telt. Sola hadde gått ned, men hadde enda ikke tatt med seg alt lyset. Det begynte å bli kaldt. Jeg lukket glidelåsen på soveposen, og sovnet.

Teltplassen for natta.

Etter en time på øyet var det blitt helt mørkt, og innsiden av teltduken hadde fått seg et fint lag av iskrystaller. Det var kaldt. Jeg var sulten. Hadde tross alt ikke spist siden frokost. Det var klart for å fyre opp primusen. Det var middagstid. Litt roting i de forskjellige pakkposene endte med en skikkelig skuffelse - primusen var glemt igjen hjemme! Jeg satt helt stille, vet ikke hvor lenge, kanskje 5 sekunder, kanskje et kvarter, og bare så ut i løse lufta, før jeg innså at denne kvelden ikke kom til å bli noe særlig varmere enn den var akkurat der og da. Og det var ikke akkurat varmt.

Kvelden ble likevel fin, etter jeg tok på meg to lag av den beste ulla jeg eier, og bredte soveposen over meg som ei dyne. Middagen ble tre knekkebrød med makrell i tomat og en pose potetgull. Helt greit det. Men det var egentlig morgendagens frokost og lunsj. Til tross for høneblunden tidligere på dagen sovnet jeg tidlig, og sov hele 12 timer før jeg våknet.

Uten primus kunne jeg ikke smelte noe vann, og dermed ble det verken kaffe eller frokost på meg. Jeg pakket sammen og startet turen mot nærmeste turisthytte. Jeg trengte verken å sette kompasskurs eller sjekke kartet - jeg hadde faktisk teltet bare 200 meter fra hytta, og kun tre øyeblikk senere sto jeg på trappa. Ja, jeg vet. Jeg kunne bare gått dit og fått varme dagen før, men tross kulden hadde jeg det ganske godt takket være ullklær av høyeste kvalitet, og soveposen.

Temperaturen hadde nå steget 12 grader, og gradestokken hadde bikket over på den røde siden. Hytta var tom, den var kald, faktisk to grader kaldere enn ute. Først klokken åtte på kvelden hadde det blitt såpass temperatur i hytta at jeg tok av meg lua. Jeg hadde nå endelig fått i meg noen kopper gloheit kaffe, og noen mislykka pannekaker. Etter en lang rekke kabaler med, tro det eller ei, et meget imponerende dårlig resultat, sovnet jeg stille inn i ei av turistforeningens myke senger.

Heldigvis våknet jeg igjen dagen etter, og under en knall blå himmel med ei steikende sol i nakken, tråkket jeg meg tilbake til bilen, med pulken på slep.

Liste eller ei - en kan glemme å føre opp alt på lista, lista kan ha mangler - på hver eneste tur blir noe glemt igjen hjemme, men veldig sjeldent den samme tingen.

Nå er det bare 68 dager igjen til jeg står på Lindesnes, med snuta vendt mot Nordkapp. Følg med!

Fint vær og plussgrader på hjemturen.
 

Joylent - mat på tur

Når jeg er på langtur, er matlagingen det kjedeligste gjøremålet. Ikke minst oppvasken! Etter en lang dagsmarsj, er jeg ofte så sliten at jeg egentlig ønsker å gå direkte inn i drømmeland, men først må en ha middag. Jeg har ofte tydd til frysetørket turmat på de lengre turene. Tilberedningen er minimal, og oppvasken av skeia er enkel og grei. Men denne turmaten er ofte veldig dyr, og jeg føler ofte for litt variasjon.

Da jeg for en stund siden var på padlekurs i Oslofjorden, hadde instruktøren en shake som han drakk av, og kun det, hele kurset. Jeg var nysgjerrig på hva dette var, og han fortalte at drikken var en måltidserstatter som dekker 100% av næringsbehovet. «Mindre tid på matlaging, mer tid til gøy!», sa han. Dette ville jeg prøve ut.

Jeg kjøpte inn noen poser av dette pulveret. Første slurk var litt skuffende. Jeg hadde sett for meg at det skulle være litt som milkshake, men konsistensen minnet meg mer om vaffelrøre. Smaken var likevel god, og jeg tenkte at dette kunne være kjekt å ha med på tur. Veldig lett i vekt, og ingen behov for gass og brenner - kun en shaker og tilgang på vann.

Når jeg var på tur i sommer, blant annet i Trollheimen, Dovrefjell og Rondane, hadde jeg ett Joylent-måltid daglig i én måned. Selv med høyt energinivå og tunge, lange dager, fungerte Joylent utmerket! Jeg ble mett, og jeg holdt energinivået oppe.

Selv om det i teorien skal være mulig å leve av Joylent, og kun det, vil jeg nok ikke anbefale det. Hvordan skal det da gå med kjevemuskulaturen? Selv er jeg glad i mat, jeg liker å tygge, og foretrekker ofte varm mat. Joylent er likevel et god alternativ på travle dager, når matlagingen blir et tiltak, og spesielt på tur, da det også er plassbesparende og letter på sekkens vekt.

Joylent kommer i flere forskjellige smaker, hvor banan og mango har blitt mine favoritter. De har også Joylent Vegan (ikke en eneste ingrediens i denne shaken kommer fra dyr), Twennybar (energibar) og Joylent Sport (inneholder mer karbohydrater og har økt proteininnhold).

"Høres kanskje kjedelig ut, men det betyr at du kan fokusere på å ha det gøy uten å måtte tenke på ernæring", som de selv sier.

Ler mer og bestill på Joylents egen hjemmeside ved å klikke her!


Jeg har ofte Joylent med på tur, og drikker Joylent Sport etter de harde treningsøktene.
 

En sommer i fjellet!

  • Skrevet 01.09.2016 klokka 18:05
  • Kategori: Turer

Så sto jeg der, ved Gjevilvatnet, inngangsporten til Trollheimen, og tok farvel med min mor, mamma. Jeg skulle inn i Trollheimen for å jobbe på Trollheimshytta i tre uker. Vaske utedass, vaske gulv, ta oppvask, re opp senger og servere mat. Ingen telefondekning, ingen Internett. Bare jeg og naturen, mine kolleger og svette turister.

På turen over fjellet fra Gjevilvassdalen til Trollheimshytta var planen å bruke to dager. Ta det med ro, slå opp teltet ved et fint vann og fiske. Ikke hadde jeg tenkt noe på at disse vannene lå i 1300 meters høyde. Jeg ble møtt av snø. Vannene var fortsatt isbelagte og fiskestanga ble ubrukelig. Skøyter hadde nok vært bedre. En fin dag i midten av juni. Jeg hadde gått såpass rolig og startet såpass sent at jeg likevel måtte telte for natten.


Meg selv ved Gjevilvatnet.

På Trollheimshytta gikk dagene unna, og de tre ukene var borte i en fei. Drittarbeidet var faktisk ganske gøy, og miljøet på hytta var bra. En sommerjobb jeg gjerne kunne tenkt meg flere ganger. Jeg jobbet både morgen og kveld, men hadde til gjengjeld fri på dagtid. Da var det mulighet for powernap på regnværsdagene, og mulighet for fjellturer på finværsdagene. På en av mine fridager var værgudene snille, og jeg fikk lurt meg opp på Snota - selve symbolet på Trollheimen.

Dagen før jeg var ferdig på jobb kom min kjæreste, Marie, på besøk. Henne hadde jeg ikke sett på fem uker, så det var et gledelig gjensyn. Dagen etter gikk vi sammen fra hytte til hytte. Først til Jøldalshytta, deretter til Gjevilvasshytta, og dermed hadde vi gått den såkalte «trekanten i Trollheimen». Tåka lå lavt hele turen. Vi fikk sett lite, og valgte derfor de korteste rutene. Turen er en av Norges mest populære fjellturer, så den kan nok likevel anbefales, selv om ikke vi fikk noe særlig til opplevelse.

Etter en natt på Trollheimsporten turistsenter på Oppdal, krysset vi riksvegen og fortsatte inn i Dovre og Sunndalsfjella nasjonalpark. Kalenderen viste juli, men med lue på hodet, Buff rundt halsen og votter på hendene, føltes det som en tidlig aprildag. Også her hang tåka, heldigvis høyere, men dessverre ikke høyt nok til at vi så noen grunn til å ta turen opp på Snøhetta, som mange vil regne som Norges nasjonalfjell. I tre dager gikk vi der i kraftig vind og tidvis mye regn, livredde for Dovres sjef, moskusen. Vi møtte heldigvis ikke på moskusen, men fikk sett det praktfulle dyret fra bussen på veg ned fra Snøheim.

BH9sEDwBp0K
Teltleir i moskusland.
 

Nede på Hjerkinn stasjon tok jeg farvel med Marie igjen. Vi hadde gått sammen ei uke, og nå gikk turen videre alene. Jeg hadde 14 dager på meg til å komme meg til Lillehammer, og trodde jeg hadde dårlig tid. Planen var å peise på, og komme meg så langt som mulig. Dette var første dagen på lenge at det var varmt nok til å gå i t-skjorte. Ikke på grunn av at temperaturen var noe høyere enn tidligere, men kroppstemperaturen var i alle fall nesten på kokepunktet. Allerede til lunsj hadde jeg gått over to mil, og krysset hele Dovre nasjonalpark på fire timer.

Slik fortsatte det dag etter dag med et gjennomsnitt på 3 mil om dagen. Jeg ble bare mer og mer imponert over hva kroppen min klarte å prestere. Sekken var fortsatt blytung, men den var blitt en del av meg. Det var som om å gå var det eneste jeg hadde gjort hele livet. På kort tid hadde jeg gått gjennom hele Rondane. Over viddene på Venabygdsfjellet ble jeg forelsket. Forelsket i området. Der var det fint. Nå hadde det blitt fint vær, og det hjalp nok på.

Etter kun sju dager, på kun halve tiden, satt jeg hjemme i sofaen i Lillehammer, nydusja og ren. Jeg hadde overgått alt jeg trodde jeg var i stand til. Virkelig imponert meg selv. Nå kan jeg nesten ikke vente med å komme i gang med Norge på langs.

JEG GLEDER MEG!

Følg meg på Instagram for flere bilder - @knolso

--

Jeg har også filmet en del på denne turen. Filmen kommer ut når vinteren er på sitt mørke og vi lengter til sommeren igjen!

Årets første ørret!

  • Skrevet 16.06.2016 klokka 21:38
  • Kategori: Turer

Etter to tidligere tredagers-turer uten napp, bet endelig ørreten på her om dagen!

Jeg har tatt sommerferie og kommet meg hjem til mor og far. Mesteparten av sommeren skal nytes på fjellet, enten i telt eller på hytte. Det tok ikke lang tid fra jeg kom hjem til jeg dro ut på telttur.

Etter en halvtimes kjøring hjemmefra og halvannen times rolig gange oppover i fjellet, kom vi til vatnet der det måtte finnes fisk. Fiskvatnet. Teltet ble slått opp og fisket kunne begynne!

Det tok ikke mange kastene før Erik dro den første ørreten opp på land. Det var mye aktivitet i vannoverflata, så det var helt klart mye fisk her. Vi bestemte oss for å gå hver vår veg rundt vatnet og møtes på andre sida for en opptelling. Det ble et skuffende resultat. Selv om Erik kunne vise fram en fin halvkilosørret, telte vi kun til tre. Det var likevel mer en nok til neste dags lunsj.

Totalt ble det kun seks fisk på denne turen. Et litt skuffende resultat med tanke på alle vakene, sprellene og hoppene ørreten viste seg frem med. Den teaset oss der vi kastet oss vill mellom hopp og sprell! Det var likevel mer en nok mat, og vi spiste oss god og mett. Vi hadde heldigvis med nok øl, og da blir turen sjeldent dårlig!

Ørret sprøstekt i panna med mye smør og sitronpepper. Servert med potetstappe. Ouh, digg!

Rett fra dagboka i Nordmarka

  • Skrevet 11.05.2016 klokka 21:46
  • Kategori: Dagbok

Etter en time langs Gjøvik-banen hoppet jeg av på Grua stasjon, og fikk snart orienteringshjelp av noen hyggelige lærere ved Grua skole. Det gikk ikke mange meterne opp slalombakken bak skolen før svettedråper piplet i panna, og jeg lengtet etter shorts og t-skjorte, der jeg gikk i ulltrøye og ikke-pustende svart skallbukse i solsteika. Hadde det ikke vært for de små og veldig få snøflekkene rundt omkring, hadde det ikke vært noe som tydet på av vinteren nylig var her.

Ved et lite og idyllisk vann spreller ørreten i overflaten. Det rumler i magen og jeg tørker sikkel fra munnvikene. Glad skal den fisken være for at fiskekortet mitt ikke er gyldig før i morgen, og da er jeg ikke her. Jeg tok heller en neve nøtteblanding og kom meg videre.

Nå ligger jeg halvveis i soveposen og ser utover det blikkstille vannet, og lytter til fuglesang. Sliten etter en lang dag, og mett etter en helt OK middag, vandrer jeg nok snart inn i drømmeland.

God natt!

Teltidyll!

De små turene teller også!

  • Skrevet 25.04.2016 klokka 14:32
  • Kategori: Turer

I går var det sommer. Det var 25 varme ute i sola og vi spiste is. Jeg gløtter bort på gradstokken. I dag er det 2 kalde, og det er nysnø på plena. Frokosten er akkurat inntatt og jeg nyter fortsatt morgenkaffen mens jeg hører nyhetene på radio. Klokken blir halv 11, og temperaturen har klatret opp og forbi frysepunktet. Den lille sekken står ferdig pakket og klar i gangen. Jeg skal på tur.

Etter nøyaktig en time og x-antall dråper svette i panna, rekker jeg akkurat toppen og får sett utsikten før lette snøkrystaller daler ned. På veg ned igjen på andre siden er jeg så heldig at jeg bommer på en stor klyse med det som sannsynligvis var elgbæsj. På dette punktet ville nok min kjæreste valgt å snu, men min redsel for skogens konge er ikke like ille som hennes.

På et fint utsiktspunkt stopper jeg, kaster av meg sekken og fyrer opp primusen. Medbrakt har jeg ferdigsmurte ostesmørbrød med spekesnacks og paprika. Ideen om å kunne bruke en helt vanlig kjele som stekeovn på primus fikk jeg da jeg tidligere i vinter skulle lage pinnekjøtt. Hva om jeg fjerner vannet, men beholder pinnene? Vil det da fungere som en stekeovn med kun undervarme? Svaret er ja, og jeg har tidligere laget pizza på pinner i den samme kjelen. Dagens ostesmørbrød smakte enda et hakk bedre enn pizzaen. I et håp om å få enda mer gratis spekesnacks fra Grilstad knipser jeg et bilde av lunsjen og poster det på Instagram. All svetten jeg produserte på veg opp begynner nå å få meg kald, jeg pakker derfor sammen og setter kursen hjemover igjen.

De små turene teller også!

BEn5BwbN32a
Dagens lunsj på Balbergkampen, Lillehammer.


 

Ingeniørstudier og friluftsliv

  • Skrevet 30.03.2016 klokka 17:16
  • Kategori: Dagbok

I det siste har jeg hatt minimalt med energi til overs, søvnen har vært dårlig og hodepinen har plaget meg timevis hver eneste dag. Nå vil jeg heller gjøre noe som interesserer meg. Noe jeg faktisk har lyst til å gjøre. Ikke noe jeg føler samfunnet forventer av meg.

De siste tre årene har jeg brukt mye av tiden min på ingeniørstudier. Jeg brukte først ett år ved Høgskolen i Ålesund på et forkurs, for å få de nødvendige fagene som trengtes for å studere til ingeniør. Etter å ha tatt fagbrev innenfor IKT-servicefaget, startet jeg der med en tanke om å bli dataingeniør, men fant raskt ut at data var den minst interessante retningen å gå. Etter presentasjoner av de forskjellige ingeniørutdanningene syntes jeg at ingeniør innen automatiseringsteknikk hørtes veldig gøy ut.

Jeg flyttet til Tromsø, og begynte på studiet til automasjonsingeniør på universitetet der. Norges Arktiske Universitet. Allerede i løpet av det første halvåret fant jeg ut at dette var et bomvalg. Her fantes det ingen interesse, og ingen motivasjon for å fortsette. Jeg trivdes likevel såpass godt i Tromsø at jeg valgte å bli der ei stund til.

Når det igjen var høst hadde jeg fått meg studieplass ved Høgskolen i Gjøvik, på ingeniørfag innenfor bygg. Det å være med på å skape noe stort, å kunne regne på konstruksjoner som Den Norske Opera og Holmenkollen fanget meg. Jeg var veldig gira helt i starten. Dette var nytt for meg og noe helt annet enn hva jeg hadde tenkt jeg skulle gjøre, bare et år tidligere. Likevel forsvant interessen litt etter litt frem mot jul, men jeg tenkte likevel å fullføre, bare for å få en utdanning.

Om jeg ser fem år tilbake i tid var det å ha en godt betalt jobb, stort, fint hus og dyr bil ikke bare en drøm for meg. Det var et mål. Jeg tenkte at dette var status, og det ville jeg ha. Det var derfor jeg valgte å ta en høyere utdanning. Siden den tid har synet mitt på livet endret seg veldig. Grunnen til at jeg idag ønsker en utdanning er for å sikre jobbfremtiden min. Ikke for å ha ei over-gjennomsnittet-årslønn.

Selv om jeg en stund tenkte at jeg likevel skulle fullføre, har jeg nå valgt å ikke fortsette. Det er ikke et enkelt studie, og jeg er fortsatt bare inne i første studieår. Når all motivasjon og lyst er borte, og det ikke finnes interesse for faget, er jeg redd dette vil bli tre tunge år. Jeg avslutter derfor dette studiet etter endt semester.

Jeg har da så vidt vært innom tre forskjellige ingeniørutdanninger, og har konkludert med at ingeniør ikke er den riktige retningen for meg. Selv om det finnes flere ingeniørutdanninger jeg synes virker veldig interessante, har jeg erfart at for meg gjelder dette kun utenfra. Alt endrer seg når en går inn i det.

Istedenfor å prøve å kombinere friluftsliv med ingeniørstudier, velger jeg nå å gå for fullt inn i friluftslivet. Jeg velger å følge min interesse, det jeg har lyst til. Jeg ser bort fra hva alle de andre gjør og mener, forventninger og krav. Jeg velger bort den sikre jobbfremtiden, mot noe jeg brenner for, og noe jeg virkelig vil. Som flere har sagt tidligere: Følg drømmen, ikke strømmen!

Bortsett fra turer, trening og forberedelser, skal tiden frem til jeg skal gå Norge på langs brukes til å ta noen manglende fag fra tidligere. Etter turen begynner jeg på studier innenfor natur og friluftsliv, og håper på å kunne leve et liv som friluftsmenneske.

BDLT5aiN3wx

Slik kunne gjerne frokosten hvert hver dag. Her bak en stor stein i ly for vinden en plass i Rondane.

 

The Summer Of My Life

  • Skrevet 14.03.2016 klokka 10:54
  • Kategori: Turer

Våren er på god veg, med sommeren som etterfølger. Jeg har lenge tenkt at denne sommeren blir min siste mulighet for en skikkelig langtur, før selve "Norge på langs" starter neste sommer. Det viser seg også at dette skal bli en skikkelig fjellsommer.

I én måned skal jeg bort fra alt som heter mobildekning og Internett. I år har jeg fått meg sommerjobb på Trollheimshytta, som er en del av den klassiske turen "Trekanten i Trollheimen". Jeg er blitt lovet en spennende arbeidsplass med varierte og utfordrende dager, vakker natur og uforglemmelige øyeblikk, mye glede og god stemning. Dette ser jeg veldig frem til, og jeg gleder meg til å få en skikkelig avkobling fra det vanlige livet med mas, mas, mas, og mandag hele året.

Sommerens langtur blir når jeg er ferdig på Trollheimshytta, og skal hjem igjen til Lillehammer. I løpet av to til tre uker skal jeg i omtrent 330 kilometer traske avgårde ut av Trollheimen, over Dovrefjell, gjennom Rondane, og helt hjem til Lillehammer. Mye av dette er for meg ukjente fjellområder jeg gleder meg til å oppleve. Det blir også min hittil desidert lengste fjelltur.

Som det kanskje er mulig å forstå gleder jeg meg ekstremt til sommeren, og det er noe som sier meg at dette blir "The Summer Of My Life". Men før den tid kommer påska med rundtur i Rondane, og ei uke i Finnmark, som jeg også ser veldig frem til. Etterfulgt av april med topptur i Jotunheimen, og mai med kajakk-kurs i Oslofjorden. Med andre ord har jeg mye å se frem til!

Følg meg gjerne på Instagram for å se hva jeg driver med - @knolso


Bilde (hentet fra ut.no) av Johannstuggu ved Trollheimshytta. Foto: Marie Brøvig Andersen
 

"Har vært ute en vinternatt før"

  • Skrevet 02.03.2016 klokka 09:48
  • Kategori: Turer

Tidligere har mine skiturer kun vært med en liten sekk pakket med sitteunderlag og termos. Denne gangen tok jeg frem den største sekken jeg hadde, og pakket den så full som det over hodet var mulig å få den. Jeg skulle for første gang på tur i Rondane, og for første gang sove i telt vinterstid.

Med telt, sovepose, liggeunderlag, klær, mat og annet utstyr, kjentes sekken veldig tung før avgang. Det gikk ikke mange meterne opp første bakken før jeg begynte å ønske meg pulk. Stor sekk har jeg hatt på ryggen før, men med ski på beina var det noe helt annet enn sommerstid. Pulk er dermed skrevet opp på ønskelista.

Etter enda noen meter skulle jeg sjekke kartet, bare for å orientere meg litt. Det var ikke mange sekundene med leting, før jeg klarte å se for meg kartet liggende igjen på frokostbordet. Jeg tenkte dermed at dette kom til å bli en kortere tur enn planlagt, men jeg valgte likevel å fortsette så lenge det var merkede løyper. Det viste seg at det var kvistet løype hele veien frem, og jeg hadde nok ikke fått bruk for kartet uansett. Jeg fant meg en fin leirplass like før Rondvassbu, og slo opp teltet der.

Etter middagen var inntatt, ble det noen timer avslapping med sudoku, før falt jeg i dyp søvn. Etter noen timer våknet jeg av et voldsomt leven. Teltduken blafret, og det rykket skikkelig i hele teltet. Jeg var veldig usikker på om mitt 3-sesongstelt ville holde. Det er jo ikke laget for vinterbruk. Når jeg etter hvert klarte å ignorere lydene gikk jeg tilbake til drømmeland, og sov videre. Vinden hørstes nok verre ut en den var, og teltet sto like fint dagen etter.

Kulde var noe jeg hadde bekymret meg for før turen. Vil jeg fryse? Får jeg sove? Jeg var veldig kald på fingere når jeg slo opp teltet, og ved matlagingen, men det var det eneste. Med ullklær på kroppen, i en varm sovepose, og med et skikkelig liggeunderlag, ble det nesten litt for varmt, og alle mine bekymringer var borte.

Noe av utstyret jeg testet var mitt nye oppblåsbare liggeunderlag (Exped SynMat UL 9 LW). Dette hjalp godt på varmen, og ikke minst på komforten. Aldri har jeg sovet så godt i et telt før. Dette liggeunderlaget er helt klart min beste turkompis fra nå av!

Etter over ti timer i drømmeland våknet av meg selv. Deilig å slippe lyden av vekkerklokka. Jeg kokte kaffe i forteltet og spiste frokost, før turen gikk nedover igjen mot Gudbrandsdalen.

Det var verken en lang eller krevende tur, men litt erfaring er bedre enn ingen erfaring. Det var første gangen jeg teltet vinterstid, men det er definitivt ikke siste.

"Har vært ute en vinternatt før", kan jeg nå endelig si!

BCVYi0Wt3_5
Teltplassen like ved Rondvassbu i Rondane.

 


 

Strikket med luft og kjærlighet

Idag fikk jeg en myk pakke i posten, surret inn i oransje teip hvor det sto skrevet følgende - strikket med luft & kjærlighet.

Jeg har hørt mye positivt om Lanullva, men har av en eller annen grunn aldri prøvd klærne selv. At disse godt omtalte ullklærne er veldig gode har jeg for lenge siden skjønt, men når jeg idag fikk prøvd på meg klærne ble jeg virkelig overrasket. Dette var over all forventning, og jeg kan nok helt klart si at dette er det beste av ull jeg noen gang har hatt i kontakt med min kropp!

Lanullva tilbyr strikkeplagg av høy kvalitet som er laget av myk merinoull. Plaggene gir varme og velbehag til store og små.

Jeg tror nok disse klærne vil være en god venn på turen gjennom Norge, og helt sikkert også på senere turer. Jeg gleder meg til å komme i gang med turen, få brukt klærne og få testet hva de duger til.

Tusen hjertelig takk til Lanullva som ønsker å hjelpe meg på denne turen. Dette setter jeg veldig stor pris på!

 

Følg med på bloggen for å lese om mine forberedelser og oppdateringer underveis.

Planlagt turstart: sommer 2017!

Sjekk også ut min Instagram-konto @knolso.

Idag kom det pakke i posten.




Turkart for utskrift

På turen min gjennom Norge blir det ganske mange kart. Det blir en plass mellom 40 og 50 kart i den foretrukne målestokken. Og med en pris på like under 200 kroner per kart går det bort ganske mange lapper bare til kart. Men med nyheten fra Kartverket kan jeg spare mye penger.

Nå kan alle og enhver selv skrive ut Kartverkets kart og få en kartkvalitet som tilsvarer trykte og utgitte kart (Kartverket).

Men er det bra nok holdbarhet?

Min printer kan kun skrive ut i A4-format, og det blir dermed veldig mange ark for å dekke hele Norge i målestokk 1:50 000. Om kartene skrives ut med vanlig papir tåler de heller ikke vann og rifter, slik som kartene i Norge-serien gjør.

Jeg har printet ut kartene til et område jeg ferdes en del i for å teste dette. For å få en bedre oversikt over fant jeg ut at kartene burde settes sammen slik som kartene som fås kjøpt er. Det ble en del bretting og klipping, men til slutt hadde jeg ett stort kart over hele området i stedet for 12. Festet sammen og laminert i blank pakketeip.

Det blir mye arbeid om dette skal gjøres for hele Norge, men det er kanskje verdt det om jeg kan spare noen tusenlapper!

Følg med på bloggen for å lese om mine forberedelser og oppdateringer underveis.

Planlagt turstart: sommer 2017!

Sjekk også ut min Instagram-konto @knolso.



Kart over Nordseter og Sjusjøen.

Footwear fra Viking!

Etter jeg hadde bestemt meg for at denne turen faktisk skal bli noe av, og når det skal bli, begynte jeg å søke etter sponsorer. Om jeg i det hele tatt ville få noen som ville hjelpe meg var jeg veldig usikker på, men det var verdt et forsøk.

Jeg sendte ut sponsorsøknader til sportsbutikker og nettbutikker, og til produsenter og leverandører av klær, sko, tur-mat og tur-utstyr. De fleste har svart med at de ikke har muligheten til å hjelpe, men ønsket meg en god tur og lykke til. Likevel er det noen som vil sponse meg på turen gjennom Norge, blant annet Viking.

Jeg fikk som svar fra Viking at de sponser meg gjerne med et par sko, og at det er viktig at jeg har riktige sko som jeg kan bruke. «Vi ønsker jo at du skal få en bra tur J».

Den siste tiden har jeg hatt tre par sko fra Viking hjemme til testing, og jeg har valgt meg ut et par som jeg håper vil holde meg på føttene gjennom hele turen. Det er en lang tur, og skoene skal nok få seg en skikkelig test og få vist hva de duger til. En omtale av skoene vil komme i etterkant av turen.

Følg med på bloggen for å lese om mine forberedelser og oppdateringer underveis.

Planlagt turstart: sommer 2017!

Sjekk også ut min Instagram-konto @knolso.

Klikk her eller på bildet for å lese mer om skoen!




 

Hvorfor alene?

  • Skrevet 19.01.2016 klokka 21:22
  • Kategori: Om turen

Når skal vi ta pause? Hvor skal vi slå leir? Høyre eller venstre? Hvem lager middag? Hvem tar oppvasken? - Jeg har kun meg selv å tenke på, kun meg selv å ta hensyn til.

Det er flere som har vist sin interesse for å slå seg med på turen Norge på langs. Men på grunn av flere årsaker er dette en tur jeg vil gjennomføre alene. Den største grunnen er nok at jeg er en enstøing, og trives veldig godt i mitt eget selskap.

Jeg har tenkt å bruke omkring fire måneder på denne turen. Jeg kommer til å være sliten. Jeg kommer til å være lei. Jeg kommer til å ha det vondt. Om jeg da skal tilbringe hvert eneste sekund i omkring fire måneder med samme person, og kun den personen, må det virkelig være en sterk person. Jeg tar ikke sjansen på å ødelegge et vennskap, og jeg ønsker heller ikke å starte en slik tur med en person jeg ikke kjenner fra før.

Turen ville nok til tider blitt lettere dersom vi var to, og kunne støttet hverandre. Men jeg vil ikke at en annens viljestyrke må til for at jeg skal kunne gjennomføre det. Jeg vil vise at jeg selv er sta nok til å slite meg nordover. Ikke halvveis, men helt til Nordkapp!

Likevel går ruta innom flere steder som gjør det mulig for andre å bli med på enkelte etapper. Grunnet min sivilstatus er jeg nesten nødt til å la min kjære bli med på en etappe eller to, da savnet ikke skal bli for stort fire måneder uten hverandre.

Følg med på bloggen for å lese om mine forberedelser og oppdateringer underveis.

Planlagt turstart: sommer 2017!

Sjekk også ut min Instagram-konto @knolso.

Bilde av min turpartner på mange andre turer!

Norge på langs!

  • Skrevet 07.01.2016 klokka 21:46
  • Kategori: Om turen

De siste årene har jeg blitt mer og mer interessert i friluftsliv etter å ha lest bøker av Helge Ingstad og andre villmarks- og ekspedisjonsfarere. Boka «Norge på langs» av Lars Monsen inspirerte meg til å ville gjøre det samme selv. Om dette var noe jeg kunne klare, eller noen gang ha tid og råd til var jeg usikker på.

Sommeren 2015 gikk jeg Norge på tvers gjennom Trøndelag sammen med en god kompis, og det var da jeg virkelig begynte å tenke på det. Jeg SKAL gå Norge på langs! En eller annen gang.

I løpet av høsten leste jeg om andre som hadde gjort det. Både yngre jenter og eldre menn. Jeg leste om hvordan de har gjort det, både logistikkmessig, økonomisk sett, rutevalg og erfaringer. Jeg begynte dermed selv å planlegge min tur, og startet med å tegne streker på norgeskartet.

Følg med på bloggen for å lese om mine forberedelser og oppdateringer underveis.

Planlagt turstart: sommer 2017!

Sjekk også ut min Instagram-konto @knolso.



 
Bilde av meg etter padletur i Mesnaelva.


#friluftsliv #ediax #helsport

Knut Olav Sommernes

KONTAKT
post@knolso.no

Sponsorer

bilde
bilde
bilde
bilde

Søk

Bloggdesign

hits